Børgefjell 2009

Norwegian text below.

Double click on photos to enlarge.

Oslo, 16. September 2009

Amigos brasileiros!

It is time for my traditional blog from my little two-month ”expedition” to Børgefjell, all of July and August 2009. The blog gets shorter and shorter, because the story repeats itself.

What is new this time is that the old man is one year older, but that his physical shape in fact was better this year than last. But the most important difference this time is that the eremite was not all alone all the time. The first ten days 15-year old Sivert, Bibbi’s grandson, came along. Sivert turned out to be bright and tough, as well as pleasant and useful company. For some strange reason he did not appreciate all the mosquitoes.

Fishing was variable. During the first period the water was too cold, so that only fly-fishing was effective. The two last weeks the fish has almost disappeared, and did not react to lures such as flies, spoons or spinners. Lakes and rivers seemed quite dead, with no jumping fish. What saved my food supply was that I could use earthworms as bait. I had brought along a few, and then I could find some under stones near my tent.

The weather was also quite variable. There were long warm and sunny periods, but also times with really shitty weather, where the north wind blew from all directions. But it was never so bad that I could not go out and try some fishing, even though it sometimes was so windy that I had difficulties getting the line into the water.

Another new thing is that I could prevent my homemade bread from mildew by drying the slices in the sun. It is strange that I hadn’t thought about this solution before. Next year I will of course bring along dried bread from home.

This time I also found a lot of cloudberries and blueberries. I mad jam and used thick layers on my sandwiches and mix of oatmeal grain, raisins and hazelnuts.

There were few people around in the mountain this time. But it was a pleasure to meet a few that I had met during previous trips. The last two weeks I didn’t meet a single soul.

At the end the weather turned bad, with strong wind and rain. The hike back on 30. August to the intermediate base near the Orrek Lake went OK, with a strong tail wind. When I was in the middle of raising my tent, I was hit by a strong storm with heavy rain. I managed to get my backpack into the tent before it was soaked, and to make myself a good dinner and enjoy my daily cigarillo while the storm was raging. It lasted until the morning next day. Fortunately there was a lull, so that I could arrange my backpack without much trouble. It had rained so much that the small streams in the mountainsides had turned into big waterfalls. The hike back went through swampy areas that were so wet that walking was quite hard. When I arrived at the river Stordalselva, I found that it was torrential. It became quite interesting to cross it in deep and strong currents, with rain and strong wind, in my underpants and jogging shoes and with a heavy backpack. During this crossing I started wondering why I had wished to expose myself to such pleasures voluntarily. However, these thoughts disappeared when I finally made it safely to the other side.

So, on the whole also this trip turned out to be successful. The old man was in better shape afterwards; the trip works as a diet for body and soul. But the most important thing had been all the small pleasures enjoying nature, trips, fishing and the food.

And Sivert has announced that he would like to come along also next time!

Oslo 16. september 2009

Kjære folkens!

Det er på tide å sende min tradisjonelle Børgefjell-blog fra ”ekspedisjonen” i 2009, som også denne gangen ble på to måneder, hele juli og hele august. Bloggen blir stadig kortere, fordi historien gjentar seg.

Det som er nytt denne gangen, er at gubben er blitt ett år eldre, men at den fysiske formen faktisk var bedre enn sist. Men den største forandringen var at eremitten ikke har vært helt alene: De første ti dagene hadde jeg med Sivert på 15 år, sønnesønnen til Bibbi. Svært hyggelig med selskap! Han viste seg å være en glup liten tøffing, til nytte og til glede. Av en eller annen merkelig grunn satte Sivert ikke spesielt stor pris på myggen, som sto tett i den første tiden.

Fisket var variabelt. Den første tiden var vannet for kaldt, slik at fisken ikke tok stort annet enn på flue. De to siste ukene var det nesten helt slutt. Fisken bet verken på flue, sluk eller spinner. Vannene virket helt døde, uten vak. Det som berget matforsyningen var meitemarken, som jeg nærmest tilfeldigvis hadde tatt med litt av. Dessuten fant jeg litt mark under steiner ved teltplassen.

Været var også høyst variabelt. Lange perioder med sol og varme, men også litt for lange perioder med drittvær der det blåste nordavind fra alle himmelretningene. Men det ble aldri så galt at jeg ikke kom meg ut for å prøve fisket, selv om vinden noen ganger var så sterk at det var vanskelig å få snøret ned i vannet.

En annen sak som var noe nytt er at jeg fant ut at jeg kunne hindre mitt hjembakte brød fra å mugne ved å tørke skivene i sola. Det forundrer meg at jeg ikke hadde tenkt på denne løsningen før. Neste gang skal jeg naturligvis ta med tørket brød hjemmefra.

Denne gangen fant jeg også store mengder molter. Brukte en masse rørte molter på skiva og i havregrynsblandingen med hasselnøtter og rosiner.

Det var heller ikke så mange mennesker å se i fjellet denne gangen. Men det var hyggelig å treffe folk jeg hadde møtt i tidligere år. De siste to ukene traff jeg ingen.

På slutten ble været dårlig, med sterk vind og regn. Hjemturen 30. august til mellom-leiren ved Orrek-vatnet gikk greit, med sterk medvind. Jeg hadde fått teltet halvvegs opp, da det kom et skikkelig uvær fra vest. Jeg fikk berget sekken inn i teltet, og ordnet meg slik at jeg kunne glede meg over en bedre middag og påfølgende sigarillo, mens uværet raste. Det varte helt til ut på formiddagen neste dag, da det ble et lite opphold som gjorde at det ikke ble for plundrete å pakke sekken. Det hadde regnet så mye at bekkene i fjellsiden var blitt til store fosser, og det var tungt å tråkke i en søkkvåt myr ned til Stordalselva. Den var nærmest blitt flomstor, så det ble høyst interessant å krysse den, i dyp og stri strøm, med regn og sterk vind, i underbuksa og med joggesko og tung sekk. Under krysningen lurte jeg litt på hvorfor en utsetter seg frivillig for slikt, men disse tankene forsvant ved gleden over å ha kommet seg trygt over.

Så, i det store og hele ble også denne turen vellykket. Gamlingen var etterpå i bedre form; turen virket som en effektiv slankekur både for kroppen og sjela. Men det viktigste hadde nok vært små og store gleder ved naturen, turene, fisket og maten.

Og Sivert har fortalt at han gjerne blir med også neste år.